Norge er et fantastisk spennende reisemål med mange unike turistattraksjoner og severdigheter. Åtte steder står faktisk på UNESCOs liste over verdens viktigste natur- og kultursteder. Et besøk til et av disse stedene er en opplevelse du ikke bør gå glipp av! 

Hva er UNESCOs verdensarvliste?

UNESCO (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organisation) er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Organisasjonen jobber for å fremme internasjonalt samarbeid på disse områdene, og har som hovedmål å bidra til fred og sikkerhet. 

UNESCOs verdensarvliste ble opprettet i 1972. Da ble det vedtatt en konvensjon om å beskytte verdens felles kultur- og naturarv. Det internasjonale programmet bidrar til å bevare unike og uerstattelige naturområder, bygg og minnesmerker som har en spesiell betydning for menneskehetens historie. 

Verdensarvlisten inneholder over 1000 kultursteder og naturområder i over 160 land, og nye steder legges stadig til. I Norge har så langt åtte steder fått plass på UNESCOs prestisjefylte liste over verdens viktigste natur-og kultursteder. 

Norges 8 verdensarvsteder 

Helleristningene i Alta

Helleristningene i Alta i Finnmark er det eldste menneskeskapte verdensarvstedet i Norge, og et svært viktig arkeologisk kildemateriale. Eksperter anslår at helleristningene og bergmaleriene ble laget for ca. 7000 til 2000 år siden. Bergkunsten er svært variert, og representerer Nord-Europas største samling av helleristninger og hellemalerier laget av jeger- og fangstfolk. 

Bergkunsten ble oppdaget i 1973, og ble hedret med en plass på UNESCOs verdensarvliste i 1985 som det eneste forhistoriske kulturminnet i Norge. Det er beskrevet som «et eksepsjonelt vitnesbyrd» om livet til jeger- og fangstfolk i Norden. Da bergkunsten ble skrevet inn på verdensarvlisten anslo man at antallet figurer var rundt 3000. I dag har man registrert over 6000 figurer, og det oppdages stadig nye.

Verdensarvområdet i Alta består av fire områder med helleristninger – Hjemmeluft, Storsteinen, Kåfjord og Amtmannsnes – og ett område med hellemalerier i Transfarelv. Helleristningene og hellemaleriene ligger innerst i Altafjorden, og Hjemmeluft er det stedet hvor det er flest helleristninger samlet på ett sted. 

Bryggen i Bergen 

Det historiske havneområdet Bryggen i Bergen fikk i 1979 æren av å bli det første stedet i Norge som ble oppført på verdensarvlisten. Den vakre trehusbebyggelsen på Bryggen innerst i en arm av Byfjorden er en av Bergens største turistattraksjoner og tiltrekker seg mange besøkende hvert år. Bergen er en av de eldste byene i Norge, og den første bebyggelsen fant sted nettopp på Bryggen. Beliggenheten ved Vågen gjorde at Bergen ble et naturlig knutepunkt for handel og sjøfart, og det tyske Hansaforbundet etablerte seg der på 1300-tallet. 

Bryggen har vært fredet siden 1927, og er et av Norges mest interessante bystrøk fra middelalderen. Å vandre gjennom de smale smugene med de sjarmerende skjeve trehusene er som å reise tilbake i tid. Det har alltid vært en livlig og hyggelig bydel og er en viktig del av identiteten til Bergen. Over 60 fredede bygninger og flere spennende museer holder historien i live.

 Vestnorsk fjordlandskap 

Fjordlandskapet i Vest-Norge ble hedret med en plass på UNESCOs verdensarvliste i 2005. Verdensarvområdet omfatter Geirangerfjorden i Møre og Romsdal og Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane. Disse storslåtte fjordområdene ble innlemmet på listen fordi de er av geologisk betydning og viser hvordan landskapet har utviklet seg fra den siste istiden til nåtiden. I tillegg er det fantastiske eksempler på det unike norske fjordlandskapet.

Nærøyfjorden er verdens smaleste fjord. Enkelte steder er den bare 500 meter bred. Den maleriske fjorden ligger vakkert til i storslagen natur. Her ruver majestetiske fjell over den trange, glitrende blå fjorden. I enden av fjorden ligger den vesle landsbyen Gudvangen, og langs fjorden får man også innblikk i det unike kystlandskapet, med små, tradisjonelle gårder som klamrer seg til fjellsiden.  

Geirangerfjorden står også på UNESCOs verdensarvliste og regnes som en av de vakreste fjordene i Norge. Omgitt av ruvende, spektakulære fossefall og frodig, grønn natur, er Geirangerfjorden blant Norges mest besøkte naturattraksjoner. 

Bergstaden Røros og Circumferensen

Røros har en lang og rik historie og er en av Europas eldste byer med trehusbebyggelse. Bykjernen i Røros stammer fra 1600-tallet, og her finner du en godt bevart trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet. Bergstaden Røros ble grunnlagt i 1644 da den første kobberåren ble funnet i området. Røros utviklet seg kjapt til å bli en av Norges viktigste gruvebyer, og gruvene var i drift i 333 år. Den godt bevarte trehusbebyggelsen og den historiske bykjernen gjorde at Røros ble oppført på verdensarvlisten i 1980.

I 2010 ble verdensarvstedet utvidet til å omfatte Circumferensen, som er betegnelsen på områdene rundt bergstaden. Bakgrunnen for utvidelsen var et ønske om å inkludere viktige kulturlandskap og kulturminner utenfor Røros, og å hedre et område som viser hvordan norsk gruvedrift har foregått over lang tid. Verdensarvområdet består i dag av Bergstaden med de gamle kobbergruvene og kulturlandskapet, Femundshytta og Vinterleden.

 Urnes stavkirke

Urnes stavkirke i Luster i Sogn og Fjordane ble oppført på UNESCO-listen i 1979 som det andre norske stedet på verdensarvlisten. Kirken har vært eid av Fortidsminneforeningen siden 1881, og er et av Norges viktigste kulturminner.

Stavkirker var vanlige i Nord-Europa, og er nå blant verdens eldste bevarte trekonstruksjoner. Disse flotte kirkene ble bygget nesten utelukkende av tre, og skiller seg ut ved sin romantiske stil og intrikate utskjæringer.  

Under middelalderen fantes det mellom 1000 og 2000 stavkirker i Norge. I dag gjenstår det rundt 30 stavkirker i verden, og 28 av disse befinner seg i Norge. Urnes stavkirke ble bygd rundt 1130 og 1140, og er antagelig den eldste bevarte stavkirken som finnes. 

Struves meridianbue

Struves meridianbue var det første vitenskapelige verket som fikk plass på den prestisjetunge verdensarvlisten. Meridianbuen var et oppmålingsprosjekt med hensikt på å fastslå jordens størrelse og form ved å måle avstanden fra Hammerfest til Svartehavet. Med et stort antall målepunkter i flere land, skulle forskerne finne ut hvor flattrykt jorden er ved polene. Den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve igangsatte prosjektet, og målingene pågikk i nesten 40 år, fra 1816 til 1855. 

Måleprosjektet var det første internasjonale vitenskapelige samarbeidet som ble gjennomført i stor skala i Europa. Det var også det første internasjonale prosjektet Norge deltok i som nasjon. Struves meridianbue med de 34 målepunktene som fortsatt er bevart, ble skrevet inn i UNESCOs verdensarvliste i 2015, og fire av målepunktene befinner seg i Norge. Begrunnelsen for at Struves meridianbue ble innlemmet i verdensarvlisten, er at den er eksepsjonell både i omfang og kvalitet og representerer et spennende prosjekt i geovitenskapens historie. 

Rjukan-Notodden Industriarv

Rjukan-Notodden Industriarv er et kompleks av tekniske og industrielle kulturminner som har hatt stor betydning for Norges historie. Den fikk verdensarvstatus i 2015 og er det nyeste norske tilskuddet på UNESCOs liste. 

Industrisamfunnene Rjukan og Notodden representerer det som ofte kalles «den andre industrielle revolusjonen». Den fant sted på 1900-tallet, da industrien i Nord-Europa gikk over fra kull til vannkraft. På Rjukan og Notodden finner man vannkraftverk, fabrikker, kraftledninger og transportsystemer som i sin tid bidro til å sette internasjonal standard for elektrisk jernbanedrift. 

Norsk Hydro skapte norsk industri i verdensklasse gjennom enorm vannkraftutbygging og elektrokjemisk storsatsing på Rjukan og Notodden. Industriområdene befinner seg i et urnorsk landskap med ruvende fjell, dramatiske daler, glitrende fosser og frodig skog. Det norske landskapet passet usedvanlig godt til bruk av vannkraft, og ved starten ble Svelgfoss og Rjukanfossens naturkrefter utnyttet for å få industriproduksjonen i gang på en helt ny måte.

Vegaøyene

Vegaøyene utenfor Helgelandskysten i Nordland, består av 6500 øyer, holmer og skjær. Øyriket er kåret til en av verdens 20 uoppdagede øyperler av The Guardian, og er en stor attraksjon for turister som er opptatt av norsk natur, fugleliv og kultur. 

Det vakre kystområdet ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2004, og ble da det første norske kulturlandskapet på listen. Begrunnelsen var at fiskere og bønder her på Helgelandskysten har opprettholdt en bærekraftig og tradisjonsrik levemåte i et værhardt område med en unik natur- og kulturarv. De første bosetningene her ble etablert for over 10 000 år siden, og levekårene så nær polarsirkelen var utfordrende.

UNESCO la særlig vekt på områdets kulturlandskap med den unike ærfugldriften som tradisjonelt ble drevet av kvinner. I 1500 år har øyværingene på Vegaøyene hatt et helt spesielt forhold til ærfuglene. Mens mennene var ute på fiske, sørget kvinnene for at ærfuglene fikk ruge i reirene sine i ehus (ærfuglhus) og skjul som vernet fuglene i hekketiden. Når ærfuglene forlot redene, lå det igjen ærfugldun som fuglevokterne samlet inn, vasket og solgte som en luksusvare. Dette uvanlige samspillet mellom mennesker og natur over lang tid er hovedgrunnen til at Vegaøyene fikk verdensarvstatus. 

Den store variasjonen i natur, bidrar til at området har et svært rikt fugleliv. Vegaøyene regnes som et av de viktigste fugleområdene i Europa, og det finnes et yrende fugleliv med rundt 230 ulike arter. 

Det er ganske utrolig at vi har så mange interessante UNESCO-steder i Norge. Hvorfor ikke sette et mål om å oppleve så mange av dem som mulig i løpet av sommeren? Coop HotellKupp gjør det enkelt å planlegge norgesferien. Hos oss finner du et stort utvalg flotte hotellrom over hele landet til garantert lave medlemspriser. Gled deg til en opplevelsesrik tur!